Vårsolen har begynt å synke ned i havet mens jeg beveger meg oppover skogsstien. De siste strålene faller mellom grenene og lager et gyllent spill på den myke bakken under meg. Vi er syv mennesker som nærmer oss ritualplassen, en liten lysning i skogen hvor grantrærne står i en sirkel rundt. En mosegrodd stein danner et naturlig alter i midten av sirkelen.

Vel framme setter vi oss ned og tar en pust i bakken, mens vi tar et overblikk over stedet. Vi har ikke vært her siden høstjevndøgn. I den kalde og våte vestlandsvinteren har vi feiret sabbatene innendørs, men nå kan vi endelig være ute igjen!

Vi koster sirkelen for grener og dødt løv, lager blomsterkranser og pynter steinalteret med blomster, grankongler og krystaller. Fargerike girlandere henges i trærne rundt sirkelen sammen med strenger tredd med snop - Beltane er en tid for sødme, i alle ordets betydninger! Vi setter opp maistangen, pynter den med blomster og grønne kvister, og knyter på gule, røde, blå og grønne silkebånd som beveger seg sakte i den milde brisen. Mat og drikke til festen settes frem; kaker og nybakte småbrød formet som små bryster og falloser, frukt og vin. Fakler settes i de fire retningene, og når bålet er tent er vi klare til ritualet.

Stemningen er glad og forventningsfull når vi tar hverandre i hendene og danner en sirkel. Jeg lukker øynene og puster dypt; åpner meg for våren og naturens krefter. Jeg kjenner røttene mine dypt nede i jorden; kjenner at jeg står trygt på jorden og er en del av den. Over meg strekker himmelen seg. Jeg trekker ned en søyle av sølvhvitt lys, som fyller meg og flommer videre nedover i jorden. "Vi er her for å feire kraften som beveger Universet", sier jeg, og blir bevisst de andre som står i sirkelen. "Vi forener oss selv med rytmen i en evig dans og uttrykker vår glede over Mysteriet. Vi vandrer i stolthet med hevet hode, for Jorden er vår Mor og Himmelen er vår Far, og vi er Gudenes Barn."

En annen prestinne tar over, og leder oss gjennom en årstidsmeditasjon. Hun snakker om Beltane som gledens og kjærlighetens tid, hvor skogenes unge, Hornede Gud og Vårens Dronning hengir seg til hverandre i den ekstatiske union som er vilkåret for all fruktbarhet og velsignelse. Den lave stemmen hennes bølger gjennom sinnet mitt, og etterlater seg bilder av grønne enger og bladtunge grener.

Jeg åpner øynene, og ser verden skimre. I en lett transe som lar meg være tilstede, men samtidig litt utenfor meg selv, opplever jeg konsekreringen av salt, vann og røkelse som bæres rundt sirkelen. Jeg lar meg rense av de fire elementene, og siste rest av hverdagslige bekymringer er glemt. Sirkelen trekkes, og voktere i de fire himmelretninger hilses og påkalles. Alver, salamandre, undiner og dverger inviteres med på feiringen.

Vi danner en sirkel rundt bålet og danser sakte rundt. "Eko, eko Azarak...Eko, eko Zamilak..." Stemmene stiger og dansen går fortere, rundt og rundt. "Eko, eko Cernunnos...Eko, eko ARADIA!" Kraften slippes, og stiger som en virvlende søyle i sirkelen. Vi ser på hverandre og ler, lykkelige og litt svimle...

Vi samler oss igjen, og gjør oss klare til å kalle Guden inn fra skogen. "Pan! Io Pan! Io Pan! Pan! Pan!" chanter vi, langsomt, fortere, stille, sterkere, om og om igjen. Vi blir vare lyder fra skogen. Var det en skygge der? Var det ikke en skikkelse bak det treet? En kappekledd skikkelse dukker frem fra en busk. Han bærer en maske med blader og horn, og beveger seg raskt mellom trærne, snart her og snart der. Han kommer mot oss, og tar plassen i sirkelens midte. Vi chanter fortsatt, og retter all dens kraft mot ham. Så endrer chanten karakter, og vi kaller på Gudinnen. "Frøya...Frøya...Frøya..." Stemmene stiger og synker, bølger frem og tilbake. En fløytemelodi svarer oss fra skogen, og gudinnen kommer langsomt mot oss. Ikledd dypgrønn kappe, blomsterkrans og slør kommer hun spillende, og bærer med seg et løfte om den kommende sommeren.

Guden og Gudinnen ser på hverandre og beveger seg rundt hverandre, først på avstand, så nærmere og nærmere. Vi synger fortsatt, snart hennes navn, så hans navn. I midten av sirkelen møtes de, tar hverandre i hendene og danser rundt og rundt til rytmen av vår chant, og når dansen når sitt høydepunkt faller de begge omkull på bakken til stor jubel.

Som symbol på det Store Ritualet konsekrerer de så vin og brød. Hun byr frem begeret og han retter sin kraft ned i vinen: "Av vår kjærlighet skapes nytt liv - vi bringer gledens gaver til menneskenes hjerter! Athamen til Begeret, Lansen til Gralen, Solen til Jorden! Jeg velsigner denne gledens vin!" De kysser hverandre og gir hverandre å drikke, før begeret sendes rundt sirkelen. De små "fruktbarhetsbrødene" velsignes så, og de små brystene og fallosene deles ut under humoristiske bemerkninger.

Før festen tar ordentlig til skal det danses rundt maistangen. Vi tar hvert vårt bånd, i den elementfargen vi har behov for, og vever båndene sammen som symbol på forening. "O do not tell the priests of our Art, for they would call it a sin. For we shall be out in the woods all night a-conjurin` summer in!"

Vi hopper over det magiske Beltanebålet og ønsker oss noe, slik folk har gjort her i Norden i tider før vår. Så tar festen til, og vi samler oss rundt bålet - tett inntil nå, for solen har gått ned og det er kjøligere. Vi spiser og drikker, synger og trommer. En ugle svarer oss fra skogen. Jeg legger meg på ryggen og ser opp på stjernehimmelen, kjenner at jeg er lykkelig, og tenker at endelig, ENDELIG blir det sommer!


Lenker videre:
Rituale: Heks alene - Beltane