__________________________________________________________________

31. oktober feirer vi Samhain. Feiringen av Samhain og av de døde er sentral blant paganister og hekser, men den er ikke lenger bare en paganistisk skikk - vi kjenner den igjen i mange former jorden rundt, blant annet som Allehelgensdag, Halloween og Día de los Muertos (De dødes dag) i Latin-Amerika.
__________________________________________________________________

Allehelgensdag slik den feires blant kristne er en feiring av alle salige og hellige som finnes i Kirken, både kjente og ukjente, som man tror er i himmelen og kan gå i forbønn for menneskene hos Gud. Med utgangspunkt i Jomfru Maria, som blir sett på som alle helliges dronning, anroper man så alle de hellige: engler, patriarker, profeter osv. Denne feiringen skjedde første gang på 300-tallet, da som en fest for martyrer. Man ser at det også har spredd seg videre enn kirken - dette er dagen hvor mange besøker gravene til sine avdøde og setter lys på dem. Allehelgensdag ble, som mange andre kristne markeringer, innstiftet for å erstatte den hedenske feiringen.
Den mer verdslige feiringen Halloween har mange kilder. Den stammer fra den keltiske, slik som dagens paganistiske feiring, men har tatt opp i seg andre elementer også. Romerne overvant både keltere og kristne, og ved nedskrivningen av skikkene deres snek det seg inn historier om overnaturlige redsler, som bl.a. førte til skikken med å kle seg ut. Ved å forklé seg beskyttet man seg mot onde makter. Den amerikanske skikken med "trick or treat" kan sannsynligvis tilbakeføres til den gamle skikken med å dele mat og gaver med de fattige. I Wales f.eks. sto velstående borgere for et festmåltid for de fattige. Å nekte å dele mat med en fattig var å invitere til ulykke.

Día de los Muertos feires i latinske land, og er basert på aztekernes tro om at de døde ikke umiddelbart reiser til sitt endelige hvilested. Sommerfugler som på denne tiden vender hjemover bærer med seg de dødes sjeler, og familiene ønsker dem velkommen med utførlige dekorasjoner og mat på altre i hjemmene. De døde spiser ikke maten, men tar opp i seg dens essens. Maten spises av familiene når feiringen er over. Om man ikke tilbyr de døde mat, kan de ta hevn.

Sukker-hodeskaller som selges og spises
under Dia de los Muertos i Latin-Amerika

For kelterne varte feiringen av Samhain i flere dager. Man plasserte gaver ute til dem som måtte trenge dem, døren ble holdt åpen slik at døde forfedre uhindret kunne komme inn, og man laget plass ved bålet for både levende og døde. Bålet hadde en sentral plass i markeringen. Før man tente det store bålet, slokket man alle andre bål. Et rituale som knyttet kongen (eller en annen leder) til Landet (Gudinnen) ble utført. Ved mange slike ritualer ofret druidene en okse som ble tilberedt i en gryte. Alle ble invitert til å delta i måltidet. Melk, symbolsk for Gudinnens gaver, ble drukket - i tillegg til mjød (mead), som med sine berusende egenskaper var oppkalt etter Medb. Hele familien og fellesskapet kom sammen i dette offer-måltidet for å markere forholdet mellom land (Gudinnen) og folk (representert ved kongen/lederen).

For et folk som drev med jordbruk markerte Samhain slutten på innhøstingen. Det var vanlig å slakte deler av buskapen nå - man lot bare avlsdyrene leve vinteren gjennom. Slik prøvde man å sikre nok mat både for folk og dyr. På grunn av den kommende årstidens usikre utfall var også divinasjon en viktig del av presteskapets arbeid på denne tiden. Vinteren stod for døren, og dens utfall var usikkert: ville vinteren bli hard og lang?

Også her i Norden kjenner man til de dødes fest. I Finland mottok vertskapet de avdøde og andre usynlige gjester ikledd sine beste klær, og med stor høytidelighet. Bordet var dekket, og sågar badstuen var gjort klar om de døde skulle føle behovet!

Slik hekser og paganister idag feirer Samhain, er det elementer fra det keltiske som er mest fremtredende. Feiringen markerer begynnelsen på vinteren og det nye året. Vi forlater sommerens lys og går inn i vinterens mørke ettersom årshjulet dreier. Naturens livskraft synes å trekke seg inn i selve jorden, som alt går tilbake til. Bladene gulner og faller etterhvert som solens livgivende lys og varme svinner. Slik inviterer årstiden til refleksjon, til å gå inn i seg selv,gjøre opp regnskap og forberede
seg på den kommende vinterens stillhet og mørke.

Denne dagen tilhører hverken det gamle eller det nye året, men står midt imellom. Altet dreier i en evig spiraldans, og vi står på terskelen til verdens gjenskapelse. Sløret mellom verdenene er tynt, og de døde vandrer atter på jorden for å besøke de levende. Vi inviterer dem til å feire med oss i sirkelen denne natten, og minnes dem med både latter og gråt. Likevel er fokuset på feiringen av de døde, og på deres fortsatte eksistens i livet etter dette. Slik erkjenner vi livets og dødens evig fornyende syklus som vi alle deltar i.

For hekser står denne årstiden i den Vise Volvens tegn, Gudinnens mørke aspekt. Guden er den Mørke Herre, underverdenens hersker. Sammen leder de oss gjennom den mørke årstid, og inviterer oss til å ta del i deres spesielle visdom. Dette er en tid for forandring som vi kan bruke til å kvitte oss med gamle svakheter og uvaner, og meditere på hva vi ønsker for det kommende året.

Pynt altrene med høstblomster, nøtter, epler og gresskar. Gjør divinasjon; scrying, tarot eller runer. Sett frem bilder av avdøde dere vil minnes, og ha en flott Samhain-feiring!

Lenker videre:
Rituale: Heks alene - Samhain