_______________________________________

BRIGHID

O du som er Dagdas Datter (moder)
O du flammende pil av kraft,
du som fødes ved morgengryet,
ved årets begynnelse.
O du Gudinne som flammer opp og synes helt til de Himmelske sfærer.
O du Gudinne som opplyser oss og lar oss se kimen til alt lys,
selv i de mørkeste kroker av vårt sinn.
O du som er Dagdas Datter,
du som blir hyllet av Konge som av Prest og av alle de som arbeider
ved din kunst.
O du som alle mennesker elsker.

Din helbredende kraft av fruktbarhet, dikterkunst og bevegende toner,
deg hyller vi.
Din kraft O Brighid, Fe, Menn, Cirb og Triath.
Okser, vær og villsvin.
Deg beskytter de O Brighid og gir deg av sin kraft- La dem likeså beskytte oss.
O du Datter av Dagda, ved Imbolc gir vi deg vår hyllest,
om ditt leie samles kvinnene og der tenner de sine lys.
O du Evige brennende Ild.
O du som blir kalt ved mange navn; Gaul, Brigindo, Brigan, Brig, Berechyntia.
O Brid om deg tenner vi ilden som nærer og som varmer,
om ditt leie verner vi.

Du Hellige Gudinne, del med oss av dine Hellige gaver.
Gi oss av din inspirasjon og av din fruktbarhet som også er vår egen.
Du som beskytter den fødende, vis oss lyset.
La det vokse frem i oss og fødes som alt liv fødes ved din kraft.
O Brid, Dana om ditt leie verner vi.
O Hellige Muse av inspirasjon.
Du som er den trefoldige Gudinne.
_______________________________________

Påkallelsen ovenfor viser til Gudinnens forskjellige aspekter ved denne tiden på året. Kvinnene pleier under ritet å samles rundt en dukke som lages for formålet og Guden legges ved hennes side. Kvinnene sitter rundt og hedrer Gudinnen ved å kalle på hennes kraft. Brid er kommet, Brid er velkommen. Hvilken kraft er det vi hedrer og ønsker å ta til oss og som kan hjelpe i våre egne liv?

Vi ønsker også den trefoldige Gudinne velkommen, og noe av paradokset å jobbe med i denne tiden er at Gudinnen er både jomfru, moder og volve. Hun kommer tilbake fra underverden, hvor hun er blitt befruktet av den mørke Herre, og viser oss sol barnet og det nye liv som vokser fram. Ved sitt ekteskap med underverdenens Herre blir hun herskerinne over den mørke halvdelen av året, vinteren, mørket, frykten og skyggen. Ved å forene seg med det hun frykter og ved å elske det, besvangres hun med nytt liv. Nytt oppstår der det før var mørke, eller der blir lys og forvandling og ny vekst.

Vi sier at solbarnet fødes ved jul; dette spede lys kan kun anes men ikke ses. Ved Imbolc kan vi endelig se dette strålende barn som vi bærer i vårt indre.

På den ene siden er det mørket som skaper denne forvandling og på den andre siden er det lyset som synliggjør forvandlingen. Naturen er ennå dekket av vinterens kalde teppe, men under snøen ligger der nye spirer og vi gledes ved at vi endelig merker at dagene blir lengre, og er vi heldig kan alteret dekoreres med årets første blomster.

Jeg føler at Imbolc er en renselses og fornyelsestid. Jeg pleier å brenne alle urtene jeg plukket i fjor og alt gammelt *støv* som måtte være igjen etter en lang vinter. Vi feier bort alt unødvendig og lager rom for de nye spirer som vi har i sinnet og ber Gudinnen om å hjelpe oss å gi det nye barnet næring, lys og vekst. Vi vasker huset og gjør alt klart for en ny vår.

Tiden er inne for å be Gudinnen om inspirasjon. Vi forteller hverandre historier, lager dikt og synger sanger til hennes ære. Vi hedrer livskraften og ser på resultatet av arbeidet som vi har gjort med oss selv gjennom vinteren. Tiden for å gå innover, tiden for ettertanke.Nå er det at årets nye prosjekter skal se dagens lys og vi gledes ved alt det nye. Vi er barnet som Gudinnen bærer fram. Nå får vi se hvilke muligheter som ligger foran oss. Og selvsagt synger vi, for i våre hjerter er lyset etterlengtet. Hvordan skal vi nære dette nye barnet som viser seg? Som Gudinnen sier, er det er alle ting gjort i kjærlighet og glede, gaver til hennes ære. Så vi ser at vi må dele våre nyervervede oppdagelser med andre, og vi må gjøre det i kjærlighet og glede til henne og til hverandre. Derfor sitter kvinnene, bærerne av livet, å synger rundt hennes leie. Vi synger for den læring vi har fått i fortid og i glede for alt som fremtiden vil bringe oss.

Endelig ser vi lyset, livskreftene er i utvikling rundt oss. Og der blir varme og sol skinner. En gammel syklus er avsluttet og der foran oss ligger en ny tid med uante muligheter. Vi begynner prosessen som det nye året bringer og vi gjør det ute i dagen, for alle til å se.

Imbolc er en optimistisk tid der vi ser fremtiden lyst i møte, og som dagene blir lengre og jordens planter spirer på ny, slik kan vi gå inn i ritualet og tiden med nye friske ideer og planer som skal fullbyrdes etter hvert som året går. For å bli helere i oss selv, for våre nære og for jorden som er vår alles Mor.

Disse velsignelsene og denne type inspirasjon er det hun deler med oss. Velsignelsen i det som er fullbyrdet og velsignelser for det vi vil fullbyrde senere..

Og vi snurrer atter Hjulet….. for fremtiden og dens barn både indre og ytre sett.

Vær Velsignet!


Lenker videre:
IMBOLC - lysmesse i historisk perspektiv
Rituale: Heks alene - Imbolg