Når tiden for en fødsel nærmer seg, har det for mange kulturer vært naturlig å markere endringen som er i ferd med å skje i form av et overgangsrite. Det kan oppleves som spesielt nødvendig om det er kvinnens første barn, hvor fødselen vil innebære en overgang til en helt ny tilværelse og status. Men om det så er kvinnens femte barn, er det like fullt en overgang til noe nytt – både for kvinnen og barnet. Et slikt overgangsrite kan også ha form av velsignelse og beskyttelse av mor og barn, noe som er like ønskelig for enhver fødsel. I Sudan utføres et slikt rite for den gravide kvinne i syvende måned. Håret blir farget med henna, flettet og parfymert, hun får et spesielt beskyttende armbånd på og legger seg på en seremoniell matte av palmebladstengler. Slektningene samler seg rundt henne og de spiser en styrkende grøt. På et tidspunkt gnir slektningene denne grøten, som er et symbol på gjenfødelse og det kommende livet, over kvinnens mage. Da en venninne av meg var gravid i 5. måned med sitt første barn, utførte to prestinner et enkelt rituale for henne som skulle markere overgangen fra jomfruaspektet til moderaspektet. Ritualet foregikk faktisk i den ene kvinnens baderom, som var velsignet med god plass, skjønnhet, og et stort, nedsunket flerpersons-badekar. Rommet ble pyntet med levende lys, en hellig sirkel ble laget og modergudinner påkalt. Ritualet bestod så bl.a. av at den gravide ble ført frem for den ene prestinnen som representerte jomfruen, la av seg sin hvite kappe, og ble fortalt om det å forlate denne fasen. Deretter ble hun ført frem for prestinnen som representerte moderen, fikk en rød kappe på og ble fortalt om det å tre inn i denne fasen. Det hele ble avsluttet med at de alle badet sammen i badekaret som på forhånd var tilberedt med oljer og blomster. De oljet henne og sang for henne og barnet.


Jeg gikk selv gjennom et velsignelsesrite like før jul, hvor hensikten var å styrke meg og barnet og føre oss trygt gjennom resten av tiden og fødselen. En stund på forhånd hadde jeg foretatt en trommereise for å finne et symbol for nettopp dette formålet. De tingene jeg fikk – farger, objekter og ord – ble alle innkorporert i ritet, bortsett fra et bestemt fødesymbol, som ble spart til selve fødselen. Jeg ønsket et rite i norrøn ånd, fordi det er disse kreftene jeg føler meg sterkest knyttet til. Også dette ritet ble et rent prestinnerite – tre prestinner foruten meg selv. Her følger et løst sammendrag:

Bildet: Nornene spinner sine skjebnetråder over det nyfødte barnet. (Johannes Gehrts Dahn 1884)

Sirkelen ble trukket med runer. De tre prestinnene holdt så et kraftobjekt over meg mens de ba de tre nornene Urd, Verdande og Skuld om velsignelse og beskyttelse av meg og babyen. Disse tre skjebnegudinnene blir ansett for å være særlig sterkt tilstede ved barnefødsler, hvor de spinner barnets skjebne og velsigner det med gaver. Deretter ble jeg renset og konsekrert i de fire elementenes kraft, og fikk påkalle Frøya – som, i form av de tre prestinnene, malte kroppen min med runer. Jeg fremsa min spesielle bønn for barnet, en bønn som jeg hadde brukt under hele svangerskapet, og ble hyllet som livgivende Gudinne. Deretter ble gaver og kraftobjekter velsignet
og overrakt.

Et svangerskap kan oppleves som en lang innvielsesreise i seg selv, og fødselen som
kulminasjonen av denne reisen. Ritualene kan være med på å forsterke denne opplevelsen, men noe av det sterkeste ved ritualer hvor flere personer deltar, er følelsen av å inkluderes i et fellesskap og følelsen av støtte og bekreftelse – både av viktigheten ved min opplevelse, mitt barn og min tilstand, og av den spirituelle dimensjonen ved det hele. Man ”går offentlig” med det og sier: Ja, dette er viktig.

***

Fra gammelt av ligger det sterk fødselsmagi i åpninger og hull. Troels Lund kan fortelle at det tidligere i Norden var vanlig å krype naken gjennom et hult tre ved midnatt for å sikre seg en lett fødsel, en skikk som ble praktisert langt inn i 1800-tallet. En annen skikk var å løsne alle knuter og alt som var bundet i føderommet. Det gjaldt den fødendes oppsatte hår, bånd og snorer i klær o.l., til og med alt som var lukket og fastgjort i rommet – alt fra skuffer, kister og dører, til trekiler og økseskaft. Da kristendommen kom, ble Jomfru Maria involvert i dette ved følgende bønn, som den fødende eller hjelpekvinnene skulle fremsi: ”Mutter Maria! Lån meg nøglerne dine, så jeg kan åbne lænderne mine!”

Et vennepar av meg som hadde hjemmefødsel, og som arbeider med shamanisme som utgangspunkt, forberedte huset noen dager før fødselen ved å markere retningene rundt det og via en trommereise invitere kraftdyr og andre hjelpere. Denne beskyttende sirkelen ble ikke åpnet før fire måneder senere. Noen dager før min egen hjemmefødsel gjorde jeg noe lignende. Jeg renset føderommet og påkalte kraftdyr og elementvesener i retningene. Jeg hadde gått over tiden og var sliten og tung sist i svangerskapet, så jeg tok tromma og gjorde en aktiv bønn om Frøya og nornenes støtte gjennom tromming, dans og sang. Jeg kontaktet samtidig barnet og forsikret det om at alt var klart til at det kunne komme… Denne sirkelen med beskyttende kraft lot jeg bli til jeg følte at det var ok å ta barnet ut i verden. Da jeg noen dager senere merket at fødselen var i gang, renset jeg pånytt rommet og ”vekket” de påkalte kreftene. Jeg tente lysene på fødselsalteret og ba igjen om Frøya og nornenes velsignelse og bistand. Rundt halsen bar jeg en hullstein; en rund stein med et naturlig hull i som jeg hadde fått i gave ved min første innvielse som prestinne i Wicca. På alteret lå to andre hullsteiner, også gaver fra medsøstre. Så var det bare å kaste seg uti bølgene og overgi seg til stormen. Ni timer senere var en jente på nesten 5 kg kommet til verden… Like etter kom storebror og sang en velkommen-til-oss sang for henne.

Inspirert av boka ”Circle Round” (Starhawk, Baker, Hill) tok vi vare på navlestrengen. Vi tømte den for blod og tørket den i spiralform. Den skal overrekkes den lille når dagen for en ny adskillelse kommer. Morkaken frøs vi ned, og skal senere begraves et sted vi begge føler tilknytning til.

***

Det er mulig alle disse ritualene virker overveldende, spesielt hvis ritualer ikke er en naturlig del av ens liv. Disse tingene er gjort fordi de faller naturlig for dem som har gjort dem, og er kun ment som eksempler til inspirasjon. Det er også derfor jeg ikke har skrevet ritualene ut i detalj – de berører tross alt en ganske privat sfære, og selv om grunnelementene er de samme i de fleste paganistiske tradisjoner, så ønsker nok de fleste å ha sin egen utforming av et så personlig rite!

Neste: Velkommen til Jorden
Forrige: Ti ganger fullmåne del 1

Bibliografi:
Dagligt liv i Norden (Troels Lund)
Sigerdrivamål (Edda)
Frøya (Britt-Mari Nãsstrõm)
Mamatoto (The Body Shop Team).