Åsatru vil si trua på æsene, men omfatter hele spekteret av guder, gudinner og andre mektige skikkelser innen norrøn mytologi. Æsene utgjør bare en del av det mangfold som møter oss i den norrøne tradisjonen. "Forn siðr" er et annet begrep for den samme tradisjonen, og det betyr kort og godt "gammel skikk" eller "den gamle seden". Åsatruere benytter seg også av ordet "hedning", selv om dette har fått en litt annen betydning i moderne tid.

Åsatru har ingen hellige bøker eller læresetninger, det nærmeste vi kommer er den Poetiske eller Eldre Edda, der mange av gudekvadene er bevart. Disse er ubestridelig nedtegnet i kristen tid, men har et tydelig hedensk innhold som forteller og henviser til mange av de viktigste norrøne mytene. Andre viktige kilder er Snorres Edda, skaldekvad, islendingesagaene og kongesagaene. Man lar seg også inspirere av andre nålevende naturreligioner og nyhedenske erfaringer, slik at religionen blir tilpasset det moderne liv.

Det finnes således ingen dogmer for hvordan mytene skal forstås - hver enkelt åsatruer står fritt til å ha sine egne tolkninger, og til å utføre sine ritualer slik han eller hun måtte ønske. Mange åsatruere er organisert i blotslag som kan ha forskjellig tolkning og praksis av åsatru,og det er ingen lag som kan påtvinges andres tolkninger eller andres måte å feire blot på. Det er vanlig å holde blot fire ganger i året, ved jevndøgn og solverv.

Etikk er et viktig punkt i dagens åsatru, og i den forbindelse henter man mye kunnskap
fra den Eldre Edda, ikke minst fra Håvamål. Det handler bl.a. om å være ordholden, vise måtehold, være fri og uavhengig, flittig, høflig, gjestfri, gavmild, modig og respektere guder såvel som sine medmennesker. Hver og en er ansvarlig for sine egne handlinger, og kan vurderes deretter.

Teksten er benyttet med tillatelse fra Åsatrufellesskapet Bifrost, en paraplyorganisasjon som samler forskjellige lag i hele Norge. Mer informasjon finnes på: www.bifrost.no