Paganister dyrker de gamle gudene, som fantes lenge før de monoteistiske religionene oppstod. Hvert år kommer nye mennesker til de paganistiske religionene, og søker disse som sin egen vei for å møte og kommunisere med det guddommelige. Det er stor variasjon i de ulike paganistiske religioner: druider, shamaner, gudinnetilbedere og hekser utgjør alle eksempler på forskjellige paganistiske retninger.

Paganister er ikke styrt eller administrert av noe hierarkisk byråkrati. De ulike paganistiske religioner består av en rekke grupper og individer som er forbundet med hverandre ved at de alle henter inspirasjon og lærdom fra samme tradisjoner. En organisasjon som NPF tjener utelukkende som informasjons- og kontaktformidler.

Den religiøse praksisen varierer både mellom og innen de forskjellige gruppene, det samme gjør forestillinger om guder og mennesker, liv og død. Holdninger og handlinger varierer fra individ til individ. Gruppene er også organisert forskjellig: noen er strukturerte med fast lederskap, andre lar lederskapet gå på omgang eller arbeider uten ledere. Noen arbeider med et sett av faste ritualer, andre skaper selv ritualene fra gang til gang. Noen er formelle og ritualistiske, andre er spontane. Noen paganister praktiserer sin religion alene. Paganistiske religioner er ikke-dogmatiske: ingen hellig tekst eller guru forteller den enkelte hva han eller hun skal tenke, tro, mene, gjøre eller føle. Isteden oppfordres man til å søke sine egne svar; i bøker, i naturen, i seg selv.

Det som synes å være felles for de fleste paganister er elementer i synet på naturen og det guddommelige. Naturen er guddommelig. Paganistenes guddommer er immanente: skapelsen skjer innenifra og ut - ikke utenifra og inn som i mange av de store verdensreligionene.

Paganister ser alt liv, naturens evige skiftende syklus, menneskets liv og gjøren, liv, død og kjærlighet, som deler av det guddommelige mysterium. Mennesket oppfattes som en del av naturen, ikke som herre over den. Alt annet som eksisterer har sin plass på lik linje med mennesket. Paganistiske religioner er oftest animisitiske og panteistiske. Alt, både det levende og den såkalt "døde" materie, sees som aspekter ved den guddommelige urkraft. For paganister er naturen hellig, og må derfor behandles med ærbødighet og omsorg. Alle kategorier av paganister vil derfor føle et naturlig ansvar for kloden vi bor på, og en utviklet økologisk bevissthet blir høyt verdsatt innenfor paganistiske samfunn. Paganister vil også gjerne bruke sin forståelse av naturen og sine evner for å bringe balanse til Jorden, enten ved å leve i tråd med økologiske prinsipper, plante et tre eller ved å arbeide magisk for å bringe helbredende kraft til Jorden. Hvert år arrangeres bl.a. et internasjonalt rituale som har dette for øye på en fast dag, en Earth Healing Day.

Mennesket, som en del av det skapte, er også guddommelig. Mennesket har selv ansvar for sine handlinger og sitt liv; det styres ikke verken av gud eller djevel. Hvert enkelt menneske som ønsker å påvirke og forandre helheten må begynne med den minste cellen: seg selv.

Paganister vil også bruke magi for å hjelpe seg selv og andre med å helbrede fysiske og følelsesmessig betingede sykdommer, og til å takle livets øvrige problemer. Magien brukes også til divinasjon og som redskap til åndelig vekst og utvikling.

Paganister er som oftest polyteister, og personifiserer gjerne det guddommelige som både kvinnelig og mannlig, gudinner og guder. Mange tilber guddommer som har en tilknytning til jorden, månen og solen, og dyrkelsen av dem henter sin inspirasjon fra våre forfedre og deres praksis. Uansett hvilken form man velger for å tilbe gudene, blir de ulike guder og gudinner som oftest anerkjent som aspekter av det guddommelige - alle verdens guder og gudinner er aspekter av det guddommelige. Paganisme er preget av toleranse og respekt for andre menneskers tro og for andre religioner, og paganister driver ikke misjonerende virksomhet. Ingen vei er rett for alle.

Noe av styrken i de paganistiske religionene ligger både i tradisjonene og i de individuelle paganister. På grunn av mangelen på dogmer kan de paganistiske retningene stadig fornye seg i takt med de menneskene som er med, og fylle nye behov samtidig som de ivaretar de gamle mysteriene. Idéene bak dagens paganistiske religioner er de samme som menneskene har hatt i årtusener: følelsen av samhørighet med naturen og universet, og erkjennelsen av at det er mulig å kommunisere direkte med kreftene som ligger til grunn for det hele.